Nå har diskusjonen om bompenger gått høyt og lavt både hva gjelder temperatur og argumenter. Det kan være greit og ta ned ballen og se på hva man egentlig diskuterer. Både motstandere av bompenger og de som fremelsker en ekstra skatt har samme målet. Det har blitt hevdet med ulike argument at er man mot bompenger er man mot vei. Det får stå som et eksempel på debattens lavmål og et retorisk krumspring som krever fornavnet Kim med minst ett mellomnavn og tilhører en politisk virkelighet det er vanskelig å ta seriøst. Derfor er det, med unntak av noen skarve % her til lands, stort sett i et land som holder seg for seg selv noe lengre øst som forfekter den retorikken.
Det er en bred enighet om at Norge, herunder Nord-Norge, trenger ett skikkelig skippertak hva gjelder bygging og vedlikehold av veiene. Det kan vi være enige om uavhengig om vi ivrer for å betale enda mere i skatt eller ikke. Du skal være bra «heimføing» og litt av en einstøing med betydelige mangler for å være tilfreds med tilstandene på veiene i Norge. De har mest sannsynlig ikke vært utenfor 50 sonen i egen bygd og innehar heller ikke nødvendige ferdigheter for å ferdes i trafikken. Med det sagt så later vi som de ikke eksisterer. Uansett er de så få at de er uinteressante.
Regjerende myndigheter har neglisjert og rasert veiene i Norge i over 4 tiår. Da sier det seg selv at vi må ta ett skikkelig skippertak. Det er samtlige regjeringer i perioden som må ta sin del av skylden. Den sittende regjeringen må også ta sin. De har riktignok økt budsjettet noe, men det blir som en dråpe i havet når etterslepet er så stort. Jeg ser at taktikken har vært å få befolkningen til å diskutere bompenger for derigjennom å tåkelegge den manglende viljen til å trå til. Det er også noen som går fullstendig av skaftet og tror dette er en nord og sør, øst og vest konflikt. Veiene er ikke bedre på Østlandet enn de er her i Nord-Norge. Veiene er elendige over hele fjøla. I hele kongeriket. Riktignok så finnes det veistumper på Østlandet som må karakteriseres som fine, men de er så til de grader underdimensjonerte at de ikke er i nærheten å tilfredsstille kraven for å betjene den trafikkmengden de skal håndtere. Det forholder seg med andre ord ikke slik at manglende bygging og vedlikehold av veiene i Nord-Norge skyldes bruk av penger på Østlandet. Det brukes ikke tilstrekkelige midler noen steder!
Så er det noen debattanter som har kommet i skade å tro at ved å bygge nye veier så får Norge en uønsket inflasjon. Det ble spekulert i for noen år tilbake, men ble raskt parkert og trukket tilbake da det ikke var noe hold i det. I dag vil ingen med respekt for faget og et snev av innsikt i samfunnsøkonomi hevde det da det faller til steingrunn på sin egen urimelighet. Å tro at det beskjedene bidraget som uansett vil tilkomme veibudsjett uavhengig av finansieringsform skaper inflasjon brukes nå kun som skremselspropaganda fra enkelte uvitende i håp om at mottagere er like uvitende og lar seg skremme. Det fine med samfunnsøkonomi at man kan endre forutsetninger og derigjennom skape en virkelighet som ikke påfører uønskede hendelser. Derfor vil heller ingen med samfunnsøkonomisk forståelse hevde det vil skje. Den debatten kan vi legge død.
Norge, hele Norge, skriker etter nye veier, bedre veier, ordentlig vedlikehold. Det tro jeg vi alle kan være enige om. Så får vi ta debatten på hvordan det skal finansieres. Skal vi bruke de pengene vi allerede har betalt inn til bygging og vedlikehold av veiene. Skal vi bruke en marginal andel av det årlige overskuddet til AS Norge på 400 milliarder kroner? De snart 3.500 milliardene vi har på bok tar jeg ikke med her for de trenger vi ikke røre overhode. Eller skal vi fortsatt bruke bare 1/5 av det vi betaler inn til veier i året, ikke røre det enorme årlige overskuddet på mellom 300 – 500 milliarder Norge har, men fortsette som verdens sosialkontor og sende de ut av landet uten å få noe igjen for det. Samtidig bygge opp oljefondet til kanskje å bli 10.000 milliarder kroner før 2015? Hvis vi ikke skal bruke de pengene vi betaler inn, ikke ønsker at Norges befolkning skal få ta del i det årlige overskuddet og heller ikke distrahere verdens største pyramidespill med oljeformuen så må vi være åpne for alternative betalingsformer som en økning av skatter og avgifter innkrevd gjennom bompenger eller andre kreative innsamlingsformer. Uavhengig av det tror jeg vi kan si at vi er enige om det skrikende behovet for bedre veier. Så får debatten dreie seg om finansieringen. Enigheten om behovet for nye veier står. De trenger vi nå! Vi må også ta inn over oss den erkjennelsen at Norge bygger veier etter skippertaksmentaliteten. Derfor er det ekstremt viktig at vi bygger veier for fremtiden. Vi kan med andre ord ikke bygge 80 soner, men vi må legge opp til 120 soner da det med historisk erfaring vil gå 40 – 50 år til neste gang man kan få et løft i infrastrukturen. Det fine med Norge er at det er generalforsamling hvert 4 år. Benytter vi oss av den? Det er da du skal still krav. Har ikke kravene blitt innfridd så gi din stemme til noen andre! Hvis ikke fungerer ikke demokratiet som tenkt. Ikke stem etter gammel vane. Stem for å få det bedre! Godt valg!