I dagens Rana Blad, tirsdag 15. mai, er det å finne et leserbrev jeg håper så mange som mulig får anledning til å lese, særlig medlemmer av vårt fylkesting. Leserbrevet er signert Roy Solvang fra Vefsn og er et tilsvar til Jarle Nermarks innlegg av 30. april. Solvang tar i sitt innlegg i all hovedsak for seg forslaget til endring av flyplasstrukturen på Helgeland. For de som ikke har papirutgaven av avisen kan jeg gi en rask oppsummering av innlegget:

- Fylkesrådet i Nordland er kjøpt og betalt av Rana-lobbyister

Ingen media var til stede da formannskapet i Rana den 9. mai behandlet ei sak om forurensning fra tungmetaller. Bakgrunnen er en rapport fra Klif om tungmetaller fanget opp av mose. Undersøkelsen omfatter de mest forurensede industristedene i Norge og er utført etter ens metode og i samme tidsintervall (2000 og 2010). Målingene kan derfor sammenlignes og konklusjonen er entydig: Rana har størst nedfall av tungmetaller i Norge. Redusert nedfall er bare registrert for krom.

Målepunktene er rundt Mo Industripark siden bedriftene der antas å være kilden. Naturligvis har målepunktene nærmest MIP de høyeste verdiene. I perioden fra 2000 til 2010 er nedfallet forskjøvet fra områdene nord og øst for MIP til områdene i vest (Svortdalen). Av 32 undersøkte stoff var det sju med høge verdier i Rana; litium, beryllium, mangan, zirkonium, tellur, wolfram og bly.

Hvorfor har folk måttet kjøre over Umskaret i helga, når vegarbeidet i tunellen enda ikke er påbegynt? Begge filer er akkurat slik de var før omarbeidet i tunellen “startet”, likevel enveiskjører følgebil-sjåføren fram og tilbake, mens bilistene må innfinne seg i å vente.

Det våres i distriktet, hovedveiene har vært mer eller mindre bare en stund nå, og med bare veier kommer naturligvis også syklistene tilbake på veiene, og jeg antar det er duket for ny strid mellom myke og ikke fullt så myke trafikanter.

Sist uke ble det naturligvis full stopp med fullastet fisketrailer nederst i bakken fra Straumbygda opp mot Bustneslia, og deretter naturligvis usedvanlig god tid til å fundere på sinte og sarkastiske utspill mens jeg med gassen i bunn krysset fingrene for å få tilstrekkelig fartsoverskudd til å kunne gire opp i det slakere partiet før bakken igjen blir brattere mot toppen. Heldigvis kjører jeg en relativt ny trailer med akseptable kraftressurser, og var dessuten på østlig retning (Bustneslia er værst når du kjører vestover, for dem som ikke har gjettet det), så jeg klarte vel å komme opp i nærmere 50 km/t på bakketoppen. Tatt i betraktning at det tross alt kunne vært verre, ble jeg tatt av den store fornuften, og bestemte meg for å tone ned sarkasmen til fordel for konstruktivitet, og håper også syklistene kan vurdere å ta til seg innholdet i det jeg skriver, i stedet for å gå i skyttergravene!

§4a-1 sier blant annet: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske,kjemiske,fysiske og sosiale miljøfaktorer.

Utspillet fra Allmennlegeutvalget i Rana Blad den 14 dm. tyder på at det er en uholdbar situasjon i Rana. Og at det har vært det i de siste 15- 20 år. En kan lure på hvorfor ? Helse og sosialsjef antyder at det IKKE har vært noe problem,de har bare ikke klart å finne en utlysningstekst for ansettelse av en kommunelege.

Som styreleder i Forum for nordnorske Dansekunstnere (FnnD) reagerar jag kraftigt på nyheten om att danslinjen på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana hotas av nedläggning. Mo i Rana har över 800 dansare på amatörnivå, och flera av de professionella danskonstnärerna som arbetar lokalt, regionalt och nationellt har sina rötter i den miljön. Orten huserar också Åarjelhsaemien teatere, Nordlandteater, Vinterlysfestivalen och har de senaste fyra åren haft danslinje på vidaregående nivå. Detta sammantaget utgör en helhet som gör Mo i Rana till en av flera knutpunkter för kultur och danskonst i landsdelen. Av den grunden lägger FnnD flera av sina årliga aktiviteter, så som dansträning för proffessionella danskonstnärer och besök på Vinterlysfestivalen, till Mo i Rana. Att ta bort en av dessa beståndsdelar ser jag som ett steg i helt fel riktning, och det kommer att vara ett steg mot att demontera Mo i Rana som kulturby. Danslinjen har inte fått en rättvis chans att etablera sig med bara fyra år på nacken, och dessutom under ständiga hot om nedläggning. Att antalet platser inte blir fyllda de första åren är naturligt, särskilt när utbildningens framtid är oviss, men trots det är det fler sökare än det är plats för till skolåret 2012/2013. För mig är det oförståeligt att man lägger ned ett existerande tillbud som har tillräckligt med underlag för att vara i drift.

I Rana blad 31.03.12 uttrycker Odd Eriksen oro för att för många personer utbildar sig inom “smale fag” med begränsat antal jobbmöjligheter genom att välja danslinjen. Jag vill precisera att mestaparten av de som går danslinjen inte blir dansare – och detta är inte ett misslyckande för vare sig individen eller utbildningen. Alla kan inte bli dansare, och alla önskar inte att bli det. Många går vidare till yrken inom till exempel vård, omsorg, hälsa och utbildning, där kunskaperna från dans och kultur är en stor resurs. Som proffessionell danskonstnär möts jag ofta av föreställningar om vad dans är (och därmed vad min kompetens är) som inte stämmer. Det är naturligt eftersom de bilder av dans som når ut till gemene man inte inkluderar kroppskännedom, anatomi, samband mellan fysisk aktivitet och hälsa, samband mellan kreativitet och effektivitet, gruppdynamiska processer och annan kompetens som personer med utbildning inom dans har uppläring i och erfarenhet av. Danselinjen utbildar sina elever på många viktiga områden, och i och med att studier vid danslinjen ger generell studiekompetens är personer som studerat vid danslinjen resursstarka personer med många valmöjligheter. I samma artikel nämner Eriksen att det måste fokuseras mindre på vad lärarna önskar att undervisa i. Jag tolkar också detta som ett uttryck för ytterligare en vanföreställning kring (dans)konst: att konsten är till för konstnärerna att roa sig med. Mo i Rana har, genom de proffessionella danskonstnärer som valt att flytta tillbaka til byen efter avslutad utbildning, en resurs och en kompetens som man genom den eventuella nedläggningen väljer att inte ta vara på. Som danskonstnär flyttar man efter jobben, och arbetar där behovet och intresset finns. Jag är själv baserad i Tromsø, med hela Nord-Norge som arbetsfält, men jag är (som framgår av språket i detta brev) inte nordnorsk. Jag bor och arbetar här på grund av att det är ett intressant område där jag ser att det är behov för det som jag arbetar med. Jag utgår från att de danskonstnärer som lever och jobbar i Mo i Rana gör det av samma grund.

Fredag 30. mars skrev RB om pengene som forsvant, at Vegpakke Helgeland sør for Korgfjellet (VPH Sør) ikke er fullfinansiert i etatenes utkast til NTP 2014-2023. Den som leser artikkelen, vil se at pengene er forsvunnet bare for den som har gitt opp og som stopper med beskrivelsen av verdens elendighet. Er det der Granes og Ranas ordførere er?

I utkastet til NTP er investeringene prioritert med utgangspunkt i fire ulike økonomiske rammer. I den høyeste rammen, + 45 %, er hele VPH Sør med. Da er jo sjølsagt ordførernes oppgave å reise til Oslo og fortelle hvor viktig det er at rammen blir + 45 % eller at VPH Sør på annen måte kommer med i perioden.

For ei stund siden fortalte jeg at bompenger i 30 år har vært et middel for de kommunene som vil ha veg – først for fergeavløsende veger og seinere for all slags veger. I denne uka fikk vi et eksempel på at den som vil, også må tørre.

Det gjelder E18 i Aust-Agder. Her er det allerede utbygginger med bompenger, men strekningen Arendal – Tvedestrand er glemt – eller vegdirektøren fant ikke plass til prosjektet i sitt utkast til NTP. Dette fryktet fylkeskommunen og tok et initiativ til forhåndsinnkreving av bompenger. Statsråden svarte ja.

Dette er faktisk litt vanskelig i forhold til at det er mot min grunnleggende liberale holdning og ideologi ,men av og til i skjeldne situasjoner så kan inngripen bedre et allerede dårlig tilbud .

Saken er at “etter mitt syn vel og merke” at utelivet er fryktelig dårlig her på Mo ,eller sagt på en annen måte tidspungtet på døgnet for utelivet med mange folk og fe en kan møte har sakte men sikkert flyttet seg fra normalt høydepungt 22,30 23,30 til et høydepungt 00,30 01,30 ,i dag .

Jeg har lest at fra en vei blir vedtatt bygd til den faktisk blir bygd ,så kan det ta opp til 20 år før alt byråkrati er ferdig utarbeidet ,konsekvensutredning planarbeid høringer innspill overordnet plan nye høringer osv .

En skal prise seg lykkelig at ikke dagens byråkrati var til stede etter andre verdenskrig ,jeg antar at alle planer og konsekvensutredninger knapt hadde vært unnagjort nå knappe 66 år etter .

Utsetter motorsyklistene for stor fare

150 000 norske motorsyklister ser med stigende vantro på at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil oppheve forbudet mot wirerekkverk langs norske veier.

Om noen av innbyggerne på sørsia av Ranfjorden som sover med åpent soveromsvindu og våkner om morran med hodepine og “krank-følelse” i kroppen lurer på hvorfor , sees årsaken på dette bildet.

Prinsippet om brukerbetaling er sentralt i mange veiprosjekter som skal del/helfinansieres med bompenger. Noen ganger kan dette være det mest solidariske alternativet, andre ganger ikke. Dette må vurderes i forhold til hvert enkelt prosjekt.

Her på Helgeland er vi så heldige at vi skal få ny E6, og denne skal delfinansieres med bompenger.

*Flyplasstriden *på Helgeland er en tragikomisk affære, som heldigvis endte med en fornuftig avklaring.

Polarsirkelen Lufthavn(PLU) har hele tiden vært det beste prosjektet. Når sant skal sies har det vel egentlig vært det eneste prosjektet, selv om visse seriøse meteorologi-, demografi- og topografiforskningsmiljøer på sørsida av Korgfjellet har ment motsatt. Elsfjorden International fyller ikke de krav som stilles til en storflyplass, her har Luftfartstilsynet vært klar i sin sak. Likevel har Helgeland Lufthavnutvikling stått på, og fått skikkelig med luft under vingene fra egen lokalavis og kommune. Hvor mye penger HL har brukt på å trenere dette prosjektet fram og tilbake igjen er ikke godt å si, men når man først er ute og gambler, er det visstnok bare å ta helt av. Det var jo et sjokk at landingen skulle bli så turbulent, spesielt når man tenker på hvor gode de er på vindmålinger der nede i Vefsn.

Vi bor på Helgeland både du og jeg, og vi er begge født her og har våre røtter her, de fleste av dem på kysten. Vi er noenlunde jevngamle og burde ha mange av de samme målene for denne regionen vi bor i. At du bor i Vefsn og jeg i Rana skulle egentlig ikke bety så mye. Vi har vært massivt uenige i flyplassaken, men jeg er sikker på at det aller, aller meste er vi enige om.

Det er med sjokk og vantro man bevitner den uthengingen og sjikane en nå tidligere næringslivsleder blir utsatt for. Her må vi alle sammen gå i oss selv. Jeg jobbet selv i en av landets tabloide presser da vedkommende avis regelrett drepte en kjent næringslivsleder. Har vi ikke lært noe? At dømte personer blir omtalt får så være. Det burde de tenkt på før de gjorde det de dømmes for, selv om det faktisk sitter mange uskyldig dømte rund om her i landet. Men å begynne med denne typen ren mobbing og trakassering der det kun foreligger mistanke blir patetisk og frustrerende. Vi skal huske at i et knøttlite samfunn som Mo i Rana, som er et tettsted der alle kjenner alle, så skal det utvises betydelig mer diskresjon og forsiktighet enn hva som kan forventes i større byer som for eksempel Oslo. Her burde politiet utvist større grad av diskresjon. Rana Blad må også være sitt ansvar bevist på at selv om man får en hovedstads avis sak i størrelse i fanget så er og blir Rana et lite samfunn. Det som likevel sjokkerer mest er den forhåndsdømming, ren skjer mobbing og sjikanering som finner frem i debattforum. Gjerne av de som står fremst i fakkeltog, rose tog, ikke mobb kameraten min, stopp mobbing organisasjoner osv. Det er åpenbart langt mellom ord og handling. Demokratiet vi alle ble så opptatt av å hegne om etter fjorårets dypt tragiske hendelser er blant annet at man i vårt samfunn ikke er skyldig før man er dømt! Husk det. Vær så snill. Det betyr ikke at forbrytelser ikke skal etterforskes, at forbrytere skal gå fri. Det betyr at vi er uskyldige inntil det motsatte er bevist, og det gjøres i en rettsak. Vi har ikke gapestokk lengre – eller har vi det?

Med demokratisk hilsen

Jeg hadde ikke tenkt å si mere i anledning veiutbygginger og bompenger i Norge generelt og Helgeland spesielt. De som til nå ikke har skjønt at bilister i Norge betaler inn over 5 ganger mer i veiavgift enn hva som faktisk brukes til formålet, at Norge går med rundt kr 400 milliarder (kr. 400.000.000.000) i årlig overskudd. Det vil si at etter alle utgifter er betalt så sitter vi igjen med penger. Samtidig så har vi snart kr 3.500 milliarder på bok/fond. De som ikke har skjønt det til nå vil sannsynligvis aldri skjønne det. Enten på grunn av vrangvilje eller så på grunn av kapasitet. Det som likevel gjør at jeg ønsker å ta en siste kommentar i sakens anledning er moromannen Trond Møllersen. Han er som en klegg du ikke blir kvitt. Han leter med lys og lykt etter argument for å støtte hans korstog for innføring av ekstraskatter. Nå sist en flau omskrivelse av sentralbanksjefen sin kommentar i forhold til handlingsregelen. Det som gjør Møllersen til en moromann er at han prøver etter fattig evne til å fremstå som klok og opplyst, så faller han dessverre igjennom og avslører at han ikke er intellektuell formuende. Det som er skremmende er når slike folk får en megafon foran pustehullet og roper ut sin manglende forståelse og kunnskap som en sannhet. Møllersen ser ut til å jobbe etter modellen at hvis man bare gjentar en løyn ofte nok så vil den til slutt fremstå som en sannhet.

For det første. Utsiktene til vekst i verdensøkonomien har vel aldri vært større. Den ligger på bunn nå, så vi alle vet at den kommer til å vokse. Vi vet bare ikke når. Det kan ta tid, lengre tid enn ønskelig.

I Norge liker vi å svinge fanen høyt hva gjelder moral og etikk. Vi er brennkvikke til å peke på mangler og feil hos andre. Det er et ordtak som sier: «vi ser flisen i andres finger, men ikke tømmerstokken i eget øye.» Korrupsjon er et mangetydig begrep, men i hovedsak går det på at man ved å betale i en eller annen valuta (penger, tjenester, fordeler) forserer en kø, får en godkjennelse man kanskje ellers ikke ville fått osv. I Norge er det ustrakt bruk av korrupsjon. Det skjer med storsamfunnets vitende og velsignelser. Det er ofte opplevd i spesielt røde samfunn, men forekommer overalt.

Nå er det en offentlig debatt på Helgeland der noen roper høyt og faktisk beskytter korrupsjon. I all offentlighet. De får vann på Mølle(rse)n når de kan tukte andre, gjerne med argumenter om at de som ikke lar seg korrumpere mangler kunnskap. Norge er et rikt land. Vi har ca. kr 3.500 milliarder på bok. Vi går med rundt kr 400 milliarder i årlige overskudd. Vi betaler inn ca. kr 65 milliarder i veiavgift til staten. Staten bruker kun kr 12 milliarder til formålet. I denne spesielle situasjonen så har det blitt slik at man kan betale seg frem i køen for å raskere få en del av de knappe ressursene som bevilges til vei. Bompenger er nemlig, om vi liker det eller ikke, korrupsjon! Riksveiene er Staten sin oppgave av lov. Norge har pengene. Med det bakteppet så skyver rikspolitikerne lokalpolitikerne foran seg og krever at lokalsamfunn må betale en ekstraskatt i form av bompenger. Gjør man det så går man foran i køen. Gjør man det ikke så er trusselen at man rykker bakerst i køen. En Kim ett eller annet (vanlig navn i Nord-Korea) ville sågar ikke bare stille Hemnes bakerst i køen, men kaste dem helt ut fra køen hvis de ikke lot seg korrumpere. Hemnes ønsker ikke å la seg presse til å betale. De er heller ikke fornøyd med fordelen korrupsjonen ville gitt. Gårdagens standard på veiene. Bompenger er, om vi liker det eller ikke, KORRUPSJON. Det spesielle med Norge er at her skjer den i fult dagslys frembragt av våre folkevalgte. I andre land, som vi ikke liker å sammenligne oss med, så har de skamvett nok til å la det skje i det skjulte om ikke annet. Jeg nekter å la meg korrumpere. Det gjør jeg rakrygget.

I et brev fra Vegsjefen i Nordland til Samferdselsstyret i Nordland datert 7. august 1981 ble det redegjort for ulike former for bompengeinnkreving og en rekke bompengeprosjekt ble omtalt. Mot slutten av brevet står følgende:

“Prosjekt som er delfinansiert med bompenger har vanligvis fått framskutt prioritering. Årsakene er flere, bla.:

Den 29.1.2012 sto det å lese i Helgeland Arbeiderblad på nettet, sitat:

Jeg var tidligere saksbehandler for bompengesaka i Hemnes kommune. Nå har jeg entret kommunepolitikken i Rana og skal være med på sluttbehandlingen der.

Når 26 mil av E6 er puttet i én vegpakke er det også laget et samlet regnestykke for hele strekningen. Det viser en bompengeandel på 29 prosent. Dette må ses mot normalkravet som er 50 prosent. Bompengeandelen for E6 Helgeland er ekstremt lav. Sist høst ble det f.eks. vedtatt en utbedringspakke for fylkesveger på Fosenhalvøya med 75 prosent bompengeandel.